Vi befinner oss utenfor Norges musikkhøgskole, lokalisert utenfor jernbanestasjonen i hovedstaden Christiania, og jeg treffer på to kompiser: Trommiskompiser. Det må ha vært avtalt, for ingen av oss var bofaste i byen, men hvorfor er de her, ingen av dem skulle satse på musikken. Den ene skulle designe reklame og den andre kjøre tog. Vi hadde vært der for å ta en titt på disse opptaksprøvene og drukket champagne fra trekantede glass med fiolinfiffen. På plassen utenfor stod det oppstilt tre-fire SAS-fly. Passasjerer skyndte seg ut ned flytrappene, men jeg kunne ikke se noen køer for passasjerer inn i flyene. Det var rett og slett en flylandingsplass midt i byen i anledning opptaksprøvene, for at flest mulig skulle komme seg dit. For å komme seg raskest mulig i luften tok flyene av ved å fly over en rampe. Dette ene flyet tok av og fløy sakte mot toppen av den firkantede og svært høye nabobygningen. Ren fysikk hadde ikke tillatt flyet å holde seg i luften, så sakte fløy det. Også nabobygningen oversteg grenser, den var unaturlig høy. Den skilte seg ut i bybildet og passet ikke inn. Flyet svevde og fløy i ring over taket før det uten forvarsel og meningsløst, bare stupte i en eksplosjon på taket av denne idiotiske bygningen.
Hvor mange ganger har vi ikke sett det før? Når skal det ta slutt?
Flyplass med fly som tar av på skrått, nesten loddrett som et helikopter, for så å dale, styrte sakte og i døden. Det er utrolig i dét det skjer, men så skjer det igjen like etterpå med det neste flyet som tar av. Og det etter det igjen. Igjen, som fyrverkeri, etter at alle forskriftene er fulgt. Man ser opptrinnet ganske godt fra en åskam litt utenfor flyplassen, med god utsikt. Flyplassen ligger i en fordypning av åser, og alle åsene rundt er nakne for trær eller noe som ligner vegetasjon. Åsene er jevnt lysegrønne, klippet ut fra en barnetegning og lett tilrufset. Slutning: dette kan ikke ha vært i Norge, og jeg blir nødt til å ta en avgjørelse: Skal jeg fly hjem?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar