Min tannbørste

Det er så sent at du bare kan glemme alt om skjønnhetssøvn.

Før hun legger seg, pusser hun tennene sine på badet. Hun finner ikke tannbørsten, så hun går til mamma og pappa for å spørre seg til råds. Moren som skal ut og fly neste dag sover selvfølgelig ikke.
"Jeg finner ikke tannbørsten min." Soveromsdøra står på gløtt - "så jeg tenkte kanskje at du hadde pakket ned min". Svarene møter henne i mørket -
"Jeg pakket bare ned min tannbørste"
"Men jeg finner ikke tannbørsten min". Hun hadde sett nøye etter, altså.
"....det står en fremmed en på badet."
"Men jeg har allerede vært på badet!!!"

Hun går inn på badet, sryker håret sitt vekk fra panna, og ser på de to tannbørstene som står i det ekle, algebevokste plastglasset. Ingen av dem vedkjenner hun seg som eieren av, men den som ikke er rosa er mer sannsynlig. Den andre, den er hvit, den er hvit med blå gummi som skal gjøre den bedre å holde i: Er dette ynkelige plastredskapet tannbørsten hennes, liksom! Raseriet veller, for den kunne vært kjøpt på billigsjappa! Den er så stygg, så stygg, SÅ STYGG! Hun glipper den inn i tannbørstemuskulaturen i høyrehånda, og det demrer for henne. Muskulatur er sannhetens proteiner. Hun skjønner at det må ha vært denne! Det låter et svakt "Neeeei", gjennom sammenbitte tenner, og et "plopp" da tannbørsten treffer dovannet.