Jeg så bort da han blunket til meg.
Jeg så bort da han fant opp hjulet.
Jeg samlet alle krefter mulig for å ikke gi ham oppmersomhet, mens alle andre stod på som verst. Han trodde jeg sa noe annet enn det jeg sa - et slikt tegn på oppmerksomhet måtte jeg bare overhøre
Da han var forundret over noe, bagatelliserte jeg det. Han la en hånd på det som var gått i stykker, og så var det i orden igjen. Han lot blikket hvile i min retning, og jeg, jeg måtte gjøre grimaser. Han spurte meg om jeg merket forskjell, og jeg fikk denne følelsen av at...
Og hele tiden trodde jeg ikke han hadde hørt meg i det hele tatt
....men det hadde han, jo. Det var jo akkurat det han hadde, han hører meg
.......jeg skulle sagt - ja, det var flott!
.......jeg skulle sett ham og jeg skulle sendt et smil.
.......det skulle hendt tusen ganger til
Hva har vi ører og hva har vi munnviker til?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar