Hva har vi ører og hva har vi munnviker til?

Jeg så bort da han blunket til meg. 

Jeg så bort da han fant opp hjulet.

Jeg samlet alle krefter mulig for å ikke gi ham oppmersomhet, mens alle andre stod på som verst.   Han trodde jeg sa noe annet enn det jeg sa  - et slikt tegn på oppmerksomhet måtte jeg bare overhøre

Da han var forundret over noe, bagatelliserte jeg det. Han la en hånd på det som var gått i stykker, og så var det i orden igjen. Han lot blikket hvile i min retning, og jeg, jeg måtte gjøre grimaser. Han spurte meg om jeg merket forskjell, og jeg fikk denne følelsen av at...

Og hele tiden trodde jeg ikke han hadde hørt meg i det hele tatt

 ....men det hadde han, jo. Det var jo akkurat det han hadde, han hører meg

  

.......jeg skulle sagt - ja, det var flott!

.......jeg skulle sett ham og jeg skulle sendt et smil.

.......det skulle hendt tusen ganger til

 Hva har vi ører og hva har vi munnviker til?

For sent

"FOR SENT" ropte han og sprang ned trappa til første etasje. Han åpnet døra nede og forsvant ut i ettermiddagsbrisen. Hva kunne vel vi gjøre? Vi skyndte oss bort til vinduet for å se hva det var som var for sent. Han fortsette å løpe ned bakken, ned veien, og forsvant bak hekken. Da han kom ut på andre siden, så vi at han ikke hadde sokker på. Han svingte ut mot trafikken. Det var ikke mye trafikk, men likevel hvirvlet bilene opp støv. Han løp ut i rundkjøringen akkurat i tide til å treffe en lastebil i det den svingte inn fra hovedveien.
  
Ingen av oss gikk ned for å se før det kom en politimann på døra vår.

 

- En middelaldrende dame med skinnjakke og MENY-pose stod der skrekkslagen og hørte det han ropte rett før han ble kjørt ned. Han var febrilsk, helt vilter, og hylte at ingen ville hente brus til ham, sa hun til journalisten.

Svartsinn

I ensomhetens celle står det en mugge med klart vann
men ingen glass å drikke av

I ensomhetens celle står det en stol
men du velger likevel å sitte på gulvet

I ensomhetens celle står døra alltid på gløtt
men det er ingen som noengang finner veien inn