Fanden

Det knuger en hånd på mitt erme
Jeg fôrer ham godt på ild og hat
Med tiden slipper han taket
tripper varsomt tilbake
og søker bedre tilbydere av mat

Narnia

vi hopper fra tue til tue
og tar litt grønnfor til kvelds
fullmånen skinner så vakkert
og speiler seg i din pels