Fanden

Det knuger en hånd på mitt erme
Jeg fôrer ham godt på ild og hat
Med tiden slipper han taket
tripper varsomt tilbake
og søker bedre tilbydere av mat

Narnia

vi hopper fra tue til tue
og tar litt grønnfor til kvelds
fullmånen skinner så vakkert
og speiler seg i din pels

Skjerfet

Jeg strikker meg et skjerf i edderkoppsilke
Det skal jeg kaste over
Ta det i mot
Ta det i mot, så kan jeg krype over

Og når det blir kaldt, er skjerfet stort nok til oss begge

Blir det for varmt, kan du bare skyve skjerfet, og meg, bort
så vi faller utfor kanten
og denne avgrunnen er så dyp at jeg
aldri får se deg igjen